Kileskrifttegnet Gar

Det er det sumeriske tegnet GAR, som vanligvis leses «sette» eller «plassere». Dette er en vanlig lesemåte, men ikke en fullstendig oversettelse: Det samme tegnet kan også stå for andre ord. Les det sammen med nabotegnene, og ta hensyn til tekstens språk og periode.

Kileskriften oppsto i Uruk i det sørlige Mesopotamia rundt 3400–3300 f.Kr. for å registrere varer og tjenester. De tidlige, bildelignende merkene utviklet seg til faste tegn. Senere kombinerte systemet ordtegn med lydbaserte lesemåter og ble tilpasset språk som akkadisk og hettittisk.

Hvorfor har GAR flere lesemåter?

Kileskrifttegn kan stå for ord og lyder. Tegnlister fører opp GAR for handlingen «sette» eller «plassere», og for ord som oversettes med «brød», «ting» og «stolpe». Dette er historiske lesemåter, ikke en liste over betydninger en avsender i dag kan velge fritt fra. Et sammensatt tegn kan ha en egen verdi som helhet, så les hele sekvensen samlet.

Sumeriske skrivere forenklet og standardiserte eldre former gradvis, og senere skriftskikker fortsatte å tilpasse tegnsystemet. Tegnene inngår i en lang skrivehistorie; de ble ikke oppfunnet på ett enkelt tidspunkt.

Hva betyr det hvis noen sender meg 𒃻?

Les det som en henvisning til kileskrift, ikke som en setning. Alene i en moderne melding betyr det ikke sikkert «sette» eller «brød»; det er ett tegn uten teksten rundt. Be om hele tekstutdraget hvis avsenderen forventer en oversettelse.

Hvis avsenderen bare vil vise selve tegnet, viser formen til kileskrift eller historien bak. Tegnet alene gir ikke nok sammenheng til å velge en av de gamle lesemåtene.