Flagg: Nauru

Nasjonalflagget til Nauru, en øystat i Stillehavet med rundt ti tusen innbyggere.

Flagget ble valgt i en lokal konkurranse og heist første gang ved selvstendigheten 31. januar 1968. Hver del kan du peke på på en globus: det blå feltet er Stillehavet, den vannrette gule stripen ekvator, og den hvite stjernen står like under, mot stangen – akkurat der Nauru ligger, litt sør for ekvator. Stjernens 12 takker står for de 12 opprinnelige stammene, klanene det nauriske samfunnet tradisjonelt var delt inn i.

På naurisk heter landet Naoero; «Nauru» er formen resten av verden bruker. Det er samme sted, og emojiens offisielle navn bruker Nauru.

Nauru er én hevet koralløy på rundt 21 km², nordøst for Australia, uten byer og med en vei som går rundt hele landet på under en time. Det indre av øya ble utvunnet for fosfat det meste av 1900-tallet; på 1970-tallet var naurere blant verdens rikeste per innbygger, og da pengene tok slutt, ble midten av øya et felt av skarpe koralltinder.

Når ser du egentlig 🇳🇷?

Som regel ved en naurisk utøver, et quizsvar eller nyheter fra Stillehavet.

I vektløfting betyr Nauru langt mer enn størrelsen tilsier: Marcus Stephen, senere landets president, vant gull i Samveldelekene, og i OL er det oftest vektløftere som bærer Naurus flagg. Under OL, Samveldelekene eller Stillehavslekene står 🇳🇷 ved resultatene deres. Båndene til Australia er sterke: Australia styrte øya før selvstendigheten og har drevet et mottakssenter for asylsøkere der, så flagget dukker også opp i australsk politikk.

På nett er det en gjenganger i «gjett flagget»-innlegg, fordi det er enkelt og få kjenner det igjen. Sender en venn det ut av det blå, handler det trolig om en reise, en quiz eller nauriske røtter. Det skjuler seg ingen slangbetydning bak.