Toll

Personen er i tollen eller har nettopp gått gjennom. De fleste plattformer tegner en betjent bak en skranke med en koffert, så emojien markerer et steg i ankomsten: landet, passkontroll, bagasjen hentet og til slutt kontrollen før utgangen. Ordene rundt viser om personen venter, blir kontrollert eller allerede er på vei ut. Alene betyr den aldri at noe er beslaglagt eller at det er trøbbel.

Den brukes også på tull. Med «Noe å fortolle?» låner den betjentens kjente spørsmål for å lokke fram en tilståelse, som regel om noe så alvorlig som hvor mye sjokolade som ble med hjem. Og netthandlere bruker den om det mindre morsomme øyeblikket når en pakke fra utlandet «står fast i tollen» og det kommer krav om avgifter.

Hva kontrollerer tollen egentlig?

Tollen kontrollerer varer, ikke mennesker. Ved en grense er to myndigheter interessert i deg. Passkontrollen avgjør om du får reise inn; tollen avgjør hva som får bli med, og om det skal betales avgift: innholdet i bagasjen, gaver, kontanter over et visst beløp, mat, alkohol og tobakk, og i handelen hver container i havna. Toll er avgift på importerte varer; derfor finnes tollkvotene, det du kan ta med uten å betale.

Å deklarere er å si fra til tollen at du har med varer reglene sier at den skal vite om. På de fleste internasjonale flyplasser velger du sone: rød for varer å fortolle, grønn for ingenting å fortolle. Å gå gjennom grønn er i seg selv en erklæring. Innenfor EU har noen flyplasser også en blå sone for reisende fra et annet EU-land, uten tollkontroll fordi EU er ett tollområde; Norge er ikke med i EUs tollunion. Mange land deler også ut et tollskjema på flyet eller ber om det på nett før landing.

Toll finnes på flyplasser, i havner, ved landegrenser og på postterminaler. De samme betjentene kontrollerer internasjonal post, og derfor kan en pakke fra utlandet bli åpnet, avgiftsbelagt eller forsinket før den når deg.