Hangul-stavelsen 삩

Den skriver en stavelse; det koreanske ordet gir betydningen.

I Hangul settes konsonant- og vokaltegn, kalt jamo, sammen i firkantede blokker som representerer stavelser. 삩 fyller én stavelsesplass i koreansk skrift; Unicode-navnet «Bbit» navngir blokken, men oversetter den ikke.

Hangul ble utviklet for koreansk

Den tidligste offisielle opptegnelsen om Hangul stammer fra slutten av 1443 og beskriver 28 bokstaver. En opptegnelse fra 1446 markerer ferdigstillelsen av Hunminjeongeum, boken som forklarer skriftsystemet; den nevner ingen egen offentlig lanseringsseremoni.

Skriftsystemet ble utviklet for lydene og grammatikken i koreansk. Målene omfattet bredere tilgang til skriving, enklere læring og utveksling med naboland. Formene på Hangul-bokstavene var ikke direkte påvirket av kinesiske tegn. En stavelsesblokk kombinerer en innledende konsonant, en vokal og noen ganger en avsluttende konsonant.

Skriften hadde også navn som Hunminjeongeum, Eonmun og Gungmun. Navnet Hangul oppsto rundt 1910–1913 og ble vanlig etter at et tidsskrift brukte det i 1927. Unicode 16.0.0 angir Hangul som den sørkoreanske betegnelsen og Choseongul som det foretrukne navnet i Nord-Korea.

Hvordan skriver jeg 삩?

Bruk en koreansk IME: ㅃ, ㅣ og deretter ㅌ.

En koreansk IME, altså en inndatametode, setter de tre bokstavtastene sammen til én blokk. Den tilsvarende oppdelte jamo-sekvensen er 삩; NFC-normalisering, et standardisert trinn for å sette sammen tekst, kan gjøre den om til 삩.

Skrifter kan plassere eller skalere delene forskjellig. Tegningen endres, men ikke tegnets identitet i teksten.