Tangut-komponent 374

Det er en strukturell del, ikke et helt ord. Tangut-oppslagsverk bruker komponenter til å beskrive større tegn og ordne dem for søk. Den samme delen kan ha ulike roller i ulike tegn, så 𘥵 har ingen fast oversettelse eller uttale alene.

For å finne den i en Tangut-tekst må du finne hele tegnet den inngår i. Et Unicode-verktøy for kodepunkter er den mest pålitelige metoden for inntasting: denne isolerte komponenten har ingen sikker uttale å skrive etter.

Hvorfor ser den kinesisk ut?

Tangut-skrift ligner kinesisk skrift, men er et eget skriftsystem. Den ble utformet rundt 1036 for staten Vestlige Xia i det nordvestlige Kina, for å skrive Tangut-språket og støtte administrasjon og oversettelse av buddhistiske og kinesiske verk. Utformingen var påvirket av kinesiske og khitanske skrifttradisjoner; khitanene var et folk i Nord-Kina med sin egen skrift.

På 1100-tallet ordnet en Tangut-rimordbok kalt Tegnenes hav tegn etter rim og analyserte delene deres. Den siste kjente Tangut-innskriften er fra 1502. Moderne oppslagsverk bruker utvalgte komponenter som søkeinnganger, og Tangut-radikalsystemene varierer. Nummer 374 er en moderne komponentbetegnelse, ikke en universell gammel forklaring.

Bør du sende 𘥵 alene?

Bruk den når komponenten selv er temaet. Den fungerer som eksempel i en samtale om Tangut-typografi, tegnanalyse, Unicode eller skrifttypestøtte. I en vanlig samtale bør du ta med hele tegnet eller nok sammenheng: denne delen alene har ingen pålitelig betydning som melding.

En som kjenner kinesisk skrift, kan kjenne igjen den firkantede stilen uten å kunne lese Tangut. Likheten gjør ikke skriftsystemene utbyttbare.