Braillemønster, punkt 1345

Som regel bokstaven n.

En punktskriftcelle har seks punkter i to kolonner: 1, 2, 3 ovenfra og ned til venstre, 4, 5, 6 til høyre. ⠝ hever øverste og nederste punkt til venstre og de to øverste til høyre. Det er n på norsk, engelsk, tysk, fransk og mange andre språk, og tilsvarende bokstav i kyrillisk (н) og gresk punktskrift (ν).

I engelsk forkortet punktskrift blir en enslig bokstav et kort ord: ⠝ alene leses «not» («ikke»). Inne i et ord er den bare n.

Punktskriften vokste ut av Charles Barbiers nattskrift, en følbar kode for å lese meldinger i mørket, som han viste i 1821. Louis Braille gjorde den til seks-punkts-cellen innen 1824, ga ut systemet i 1829 og reviderte det i 1837.

Hvorfor dukker ⠝ opp i innlegg og meldinger?

Mest som braille-art, av og til som ekte punktskrift.

Unicodes punktskriftblokk inneholder alle punktkombinasjoner, så mange bruker cellene som bitte små piksler til ansikter, bilder og logoer. Står ⠝ blant mange andre mønstre, hører den til en tegning. Står den i en kort rad, staver noen kanskje i punktskrift: tolk celle for celle.

Blinde leser ikke skjermens punkter med fingrene, men med skjermlesere eller leselister som gjør vanlig tekst om. Punktskrifttegn gjør altså ikke en melding mer tilgjengelig, og braille-art er en plage å få lest opp.