Braillecelle med punktene 1-2-4-5

I engelsk braille står den vanligvis for bokstaven g. En braillecelle med seks punkter har to kolonner med tre posisjoner i hver; ⠛ bruker punktene 1, 2, 4 og 5. Etter det engelske talltegnet ⠼ betyr den 7. I forkortet engelsk braille kan cellen også stå alene for det engelske ordet «go» («gå»).

Braille er skrift som leses med følesansen: opphøyde punkter danner celler som kjennes med fingertuppen. Charles Barbiers «nattskrift» kom i 1815 som et system med opphøyde punkter for lydløse meldinger. Louis Braille videreutviklet ideen til et system med seks punkter i 1821 for raskere lesing med fingrene og publiserte den første beskrivelsen i 1829.

Hvorfor kan én braillecelle ha ulike lesninger?

Unicode registrerer punktene, ikke én universell lesning. Braillekoder knytter betydninger til språk og notasjonssystemer. Det samme mønsteret kan derfor stå for en annen bokstav, stavelse, forkortelse eller et annet ord i en annen kode.

Et Unicode-brailletegn oppgir ikke språket direkte. For å tolke et avsnitt som brailletekst må man kjenne den aktuelle koden og cellene og indikatorene rundt.