Punktskriftpunkter 1-3-7-8

Tre sitter til venstre, ett nederst til høyre. Sett fra lesesiden har cellen to kolonner med fire posisjoner i hver. Venstre kolonne nummereres ovenfra og ned 1, 2, 3, 7; høyre kolonne 4, 5, 6, 8. I ⣅ er posisjonene 1, 3, 7 og 8 hevet, mens de andre er tomme.

Punktskrift er et system av opphøyde punkter som leses med følesansen. 1378 angir hvilke posisjoner som er fylt, ikke et tall som skal leses høyt. For å lese mønsteret som en bokstav eller et annet tegn må man kjenne punktskriftkoden i originalteksten. Unicode lagrer punktmønsteret uten å gi det en universell lesning.

Hvordan oppsto punktskriftcellen?

Louis Braille videreutviklet et eldre system med opphøyde punkter. Charles Barbiers «nattskrift» brukte celler med 12 punkter og var laget for å lese militære meldinger i mørket. Han presenterte den på en skole for blinde elever i Paris i 1821. Braille utviklet en sekspunktscelle som fikk plass under en fingertupp, og utga systemet sitt for ord og musikk i 1829.

Åttepunktsskrift legger til to posisjoner under sekspunktscellen. Det gir 256 mulige mønstre, inkludert den tomme cellen, mot 64 i sekspunktsskrift.