Kileskrifttegn KUL

På sumerisk kan det bety «frø», såing eller kornåker.

De sumeriske lesningene skrevet numun og kul har ulik betydning: numun kan vise til frø, såing eller en kornåker, mens kul kan bety «samle» eller «fjerne». Tegnet alene viser ikke hvilket ord som var ment. En bevart leksikalsk oppføring tidfester bruken av numun til senest tidligdynastisk tid IIIb, en tidlig periode i Mesopotamias historie.

Kileskriften utviklet seg i det sørlige Mesopotamia for å registrere varer og tjenester. Skriverne utvidet den fra ordtegn til et system som også kunne representere stavelser. KULs dokumenterte bruk om frø, såing og åkrer hører til denne praktiske skrivetradisjonen.

Hvorfor har ett tegn flere lesninger?

Språket og tegnene rundt hjelper med å finne lesningen. Et kileskrifttegn kan stå for et helt ord eller representere stavelser. På sumerisk omfatter lesningene numun og kul. På akkadisk, et annet gammelt mesopotamisk språk skrevet med kileskrift, kan NUMUN fungere som et sumerogram: et sumerisk tegn brukt til å skrive et akkadisk ord. Her står det for det akkadiske ordet for «frø», som vanligvis translittereres zēru i faglitteraturen. Denne skrivemåten viser en valgt lesning; tegnet alene gjør ikke det.

Unicode koder det abstrakte tegnet; skrifttyper tegner omrisset. Skrifttyper laget for ulike perioder av kileskriften kan gi 𒆰 forskjellige historiske stiler. En skrifttype uten støtte kan vise en tom rute. Verken stilen eller ruten avgjør hvordan en oldtidstekst skal leses.