Liten matematisk skrive-f

Det er en kalligrafisk f for matematisk notasjon. I en formel bestemmer den som skriver hvilken rolle den har: Den kan betegne en variabel, en konstant eller et annet matematisk objekt. Stilen kan skille den fra en vanlig f eller en annen utformet bokstav; 𝒻 står ikke alene for en bestemt funksjon.

I 1999 brukte forskere innen matematikk og naturvitenskap allerede skrivealfabeter og andre bokstavstiler i publikasjoner. Unicode-forslaget fra det året forklarte at stilene kunne ha ulike matematiske betydninger, og at en utflating til vanlige bokstaver kunne gjøre ligninger tvetydige. Separate tegn gjør det mulig å bevare forskjellene i vanlig tekst.

Hvorfor ser 𝒻 annerledes ut i noen skrifttyper?

Matematiske skrifttyper kan tegne den forskjellig; normalisering kan fjerne stilen. Unicode 18.0 behandler tegnet i tabellen som et eksempel, ikke som et fast design; matematisk skriveform kan variere mellom skrifttyper.

NFKC og NFKD er former for kompatibilitetsnormalisering: Når de brukes, mappes matematiske alfanumeriske tegn til grunnbokstavene sine, slik at 𝒻 blir en vanlig f. Unngå denne konverteringen når en formel bygger på stilforskjellen.