Arabisk bokstav beh, begynnelsesform

Det er beh i en form som kobles til neste bokstav. Bokstaven er den samme, men formen avhenger av plasseringen i ordet. Arabisk skrift utviklet seg fra nabateisk skrift. Inskripsjoner fra first-century BCE og papyrusdokumenter fra first-century CE viser trinn i denne historien. Senere ble skriften brukt i koranhåndskrifter, offisielle dokumenter, på mynter, bygninger og andre gjenstander. By the 8th century hadde koranhåndskrifter en egen stil; by the 13th century hadde mer flytende skrift erstattet eldre former i produksjonen av Koranen.

Arabisk brukes av arabisktalende og andre grupper; arabisk skrift brukes også til språk som persisk og urdu. Prikken under beh skiller bokstaven fra teh og theh, som har lignende grunnformer med prikker over.

Hvordan bruker jeg beh i begynnelsesform i tekst?

Skriv vanlig beh og la tekstsystemet forme bokstaven. Først i en sammenhengende rekke viser systemet begynnelsesformen; nabobokstavene avgjør de andre sammenbundne formene.

Denne forhåndsformede beh kan brukes som tegnprøve eller med eldre data. I ny tekst koder den en posisjonsform separat fra grunnbokstaven, noe som kan gjøre søk eller stavekontroll vanskeligere. En påfølgende bokstav som kobles til, gir begynnelsesformen; kobling på begge sider gir midtformen; ved en ordgrense vises sluttformen eller den isolerte formen.