Væren

Det står for Væren, dyrekretsens første tegn.

Symbolet tegner et værhode: to horn som bøyer seg ned og ut fra en midtstrek. I en bio, et brukernavn eller en bildetekst betyr det «stjernetegnet mitt er Væren». I et horoskop står det over Værens avsnitt. Fra slutten av mars til april dukker det opp i bursdagsinnlegg og vitser om «Værens sesong».

Populærastrologien beskriver Væren som brennende, direkte, konkurranselysten og rask til å handle før den tenker. Derfor følger ♈ ofte etter en historie om noe forhastet: «hva trodde du, jeg er Vær».

Hva er Væren, og hvorfor kommer den først?

Det er væren fra gresk myte, og den åpner astrologiens år.

Dyrekretsen er et belte på himmelen som sola tilsynelatende vandrer gjennom i løpet av et år, delt i tolv tegn oppkalt etter stjernebilder. Væren er den med det gylne skinnet som Jason og argonautene seilte etter. Astrologien regner den som et ildtegn, styrt av Mars, og et kardinaltegn som innleder en årstid: våren på den nordlige halvkule.

Den kommer først fordi den vestlige (tropiske) dyrekretsen begynner ved vårjevndøgn i mars, når sola krysser himmelekvator. Astronomer kaller fortsatt punktet vårjevndøgnspunktet eller Værens punkt, selv om presesjonen, en langsom slingring i jordaksen, har flyttet det inn i stjernebildet Fiskene.

Hva mener noen som sender ♈?

De forteller stjernetegnet sitt eller erter noen med det.

Oftest er det en merkelapp: svar på «hva er stjernetegnet ditt?», et merke i en datingprofil eller pynt på en bursdag. Etter en historie om et sinneutbrudd er det en vits om Værens temperament. Med spørsmålstegn spør de trolig om du også er Vær. Det er sjelden en alvorlig trosbekjennelse; mange som synes horoskoper er tull, kan likevel tegnet sitt.