Om

Det er Om, en hellig lyd som synges i bønn.

Stavelsen, også skrevet Aum, innleder eller avslutter ofte hinduistiske bønner og mantraer (korte hellige uttrykk) og gjentas alene i meditasjon. Den står for den høyeste virkeligheten bak alt, og å synge den er i seg selv en hengiven handling. Symbolet er den skrevne formen av lyden.

Utenfor religiøse meldinger fungerer det som kortform for yoga eller indre ro. Det er vanlig, men gjør ikke symbolet verdslig, og den som har vokst opp med Om som bønn, kan oppleve en wellnessmerke-lesning som uthulende.

Hvor kommer Om-symbolet fra?

Fra vedisk ritual, Indias eldste hellige tradisjon.

Upanishadene, filosofiske tekster som avslutter den vediske litteraturen, behandler Om som alt som finnes. Mandukya-upanishaden deler den i tre lyder, A, U og M, knyttet til våken tilstand, drøm og dyp søvn, pluss en lydløs fjerde tilstand utover dem, ofte forklart som stillheten etter sangen.

Buddhismen tok vare på stavelsen i mantraer som Om mani padme hum, særlig viktig i tibetansk praksis. Jainister resiterer den som en sammentrukket hilsen til sine fem ærede vesener. Unicode koder 🕉️ som et selvstendig Om-symbol, atskilt fra Om-bokstavene i de enkelte skriftsystemene.