Devanagari-danda

Den avslutter prosasetninger og mindre verseenheter. Danda fungerer som punktum i prosa på hindi, marathi og sanskrit. I sanskritvers kan den samme purna viram avslutte et halvvers uten at setningen slutter, så les plasseringen og ikke bare streken.

Den har vokst fram, ikke blitt oppfunnet: tidlig skrift brukte sporadisk rette eller buede enkeltstreker, deretter ble enkle og doble tegn faste for mindre og større inndelinger. Formålet var praktisk – å lede leseren gjennom tekster uten moderne tegnsetting og noen ganger uten mellomrom mellom ordene.

Rundt 17th century (1600-tallet) beskrives sanskrit- og marathitekster som bruker enkle og doble tegn på slutten av prosasetninger og poetiske enheter. Den logikken gjelder fortsatt: । og ॥ markerer pauser av ulik størrelse.

Hvorfor bruker hindi । i stedet for .?

Det er det hjemlige punktumet, men hindi bruker også latinsk tegnsetting. Moderne hindi låner fritt komma, spørsmålstegn og noen ganger punktum; danda passer best i tradisjonell og formell tekst. Følg tegnsettingen som allerede brukes.

Enkle og doble dandaer finnes i mange skrifter som stammer fra gammel brahmi, stamfaren til de fleste sørasiatiske alfabeter, der de markerer grenser for fraser, vers eller avsnitt. ASCII-tegnet | ligner bare.