Dobbel danda i brahmi

Den markerer en større grense enn den enkle dandaen.

En danda er et loddrett tegnsettingstegn. I brahmi avgrenser den enkle og doble formen setningsledd og vers; når begge forekommer, markerer den doble en større enhet. I dikt kan dette være et vers eller en strofe, i prosa en seksjon eller et avsnitt. Tekstens oppsett hjelper med å finne den tilsiktede grensen.

De eldste sikkert daterte brahmiinnskriftene er Ashokas edikter fra 300-tallet f.Kr. Senere håndskrifter bruker tegnsetting for å synliggjøre inndelinger i sammenhengende tekst, og brahmi utviklet seg til mange regionale skriftsystemer.

Er den den samme som devanagaris doble danda?

Nei. Det er ulike tegn fra beslektede skrifttradisjoner.

Devanagari utviklet seg fra brahmi, og den doble dandaen derfra brukes også som felles tegnsetting i flere indiske skriftsystemer. Det er et beslektet tegn, men 𑁈 hører til brahmi; devanagaritegnet er kodet separat.

Håndskrifter og redaksjonelle konvensjoner er ikke ensartede. Linjeskift og teksten rundt hjelper med å avgjøre om tegnet avslutter et vers eller en større seksjon.