Brahmi-bokstaven E

Den skriver en vokal uten en konsonant som grunnlag. Brahmi er et gammelt skriftsystem fra Sør-Asia; dette tegnet står for e-vokalen i systemet.

En arkeologisk studie i Cambridge Archaeological Journal fra 1996 beskrev keramikk med innskrift fra Anuradhapura på Sri Lanka som de tidligst daterte brahmi-eksemplene og plasserte dem tidlig på 300-tallet f.Kr. Denne tidlige dateringen er omstridt; Ashokas klippe- og søyleedikt fra 200-tallet f.Kr. regnes fortsatt bredt som den eldste større samlingen av lesbare brahmi-tekster. Dateringene gjelder brahmi-skriften som helhet, ikke den første forekomsten av akkurat denne bokstavformen.

Brahmis opprinnelse er omdiskutert; en sammenlignende studie fra 2021 beskriver forbindelsen til arameisk, et gammelt skriftsystem fra Vest-Asia, som den best underbygde forklaringen. Inskripsjoner på keramikk, segl og kongelige edikter viser praktiske og offentlige bruksområder; senere innskrifter omfatter gaver og religiøse tekster. Tidlige tekster bruker prakrit, en gruppe språk som ble snakket i det gamle Sør-Asia; senere innskrifter omfatter også sanskrit og regionale språk. Regionale brahmi-tradisjoner utviklet seg til skriftsystemer som brukes i Sør- og Sørøst-Asia. Kharosthi, et eget skriftsystem brukt i nordvest, har en tydeligere forbindelse til arameisk.

𑀏 eller 𑁂: hvilken er den selvstendige e-en?

𑀏 står alene; 𑁂 følger etter en konsonant. Det første er en selvstendig vokalbokstav; det andre endrer vokalen til konsonanten foran. De er forskjellige tegn, ikke ulike skrifttegninger av samme bokstav.