Braillemønster, punktene 1234

I Unified English Braille står tegnet for bokstaven p. Braille er et taktilt skriftsystem: Hver celle består av opphøyde punkter som leses med fingertuppene. Her er mønsteret et teksttegn; på skjermen tegnes det av skrifttypen som brukes, så utseendet kan variere.

Dette er lesemåten i én kode, ikke en universell betydning. Fransk og tysk braille bruker også mønsteret for p; japansk braille bruker det for kana-stavelsen ね, og koreansk braille for stavelsen 워. Bharati-braille bruker det i flere skriftsystemer i Sør-Asia. Cellen viser først en bestemt bokstav eller stavelse når man vet hvilken kode som brukes.

Hvor kommer denne braillecellen fra?

Den utviklet seg fra en eldre kode med opphøyde punkter.

Charles Barbier laget en kode med opphøyde punkter for lydløs kommunikasjon i mørket og demonstrerte den i Paris i 1821. I 1824 hadde Louis Braille videreutviklet ideen til en celle med seks posisjoner, ordnet i to kolonner med tre i hver. Systemet ble utgitt i 1829 og revidert i 1837; ⠏ er én kombinasjon i systemet, ikke et tegn som ble oppfunnet for seg.