Braillemønster, punkt 1–4 og 8

Nei; braillekoden bestemmer lesemåten. En dokumentert forløper var Charles Barbiers opphøyde punktskrift «nattskrift», som han presenterte i 1808 for meldinger som kunne leses uten lys. I 1821 tilpasset Louis Braille Barbiers system med tolv punkter til en celle med seks punkter som kunne leses med én fingertupp. Utgivelsen hans fra 1829 utvidet systemet til skrift og musikk.

Betegnelsen «braillepunkt 12348» beskriver formen på ⢏; det er braillekoden for et språk eller et notasjonssystem, ikke Unicode, som avgjør hvilken bokstav, forkortelse eller hvilket ord cellen står for.

Et tegn på skjermen garanterer ikke at det kan leses med fingrene: størrelsen og avstanden mellom opphøyde punkter er viktig.