Braillemønster med punktene 1678

Det har ingen fast lesemåte; braillekoden bestemmer den. Braille er et skriftsystem som leses med følesansen: opphøyde punkter i en celle kan stå for bokstaver, tegnsetting eller annen notasjon. Det samme mønsteret kan leses forskjellig ut fra språk og fagkode; noen koder bruker også én celle for en forkortelse eller et kort ord.

I 1821 møtte Louis Braille Charles Barbiers tolvpunkts nattskrift, en militær kode for kommunikasjon etter mørkets frembrudd. Braille videreutviklet ideen til celler med seks punkter, små nok til å leses på én gang med en fingertupp. Han publiserte systemet sitt i 1829; senere braillesystemer ble tilpasset ulike språk og fagområder.

Unicode registrerer plasseringen av de opphøyde punktene, ikke hvordan koden leses, og angir ingen fysiske mål for en celle. En glyf i en skrifttype er derfor en visuell gjengivelse, ikke nødvendigvis en taktil braillecelle.