Siffer én i fullbreddeform

Det er fullbreddeformen av vanlig 1.

Full bredde er en layoutforskjell som ligger i tegnet, ikke en annen tallverdi. Østasiatiske tekstsystemer justerte kinesiske, japanske og koreanske tegn i firkantede felt; brede latinske bokstaver, sifre og tegnsetting hjalp blandet tekst med å stå på linje. På japansk heter den brede formen 全角 og den smale 半角. Tegnet angir en breddeforskjell, men den synlige bredden avhenger også av skrifttype og layout.

Japans standard JIS C 6226 for utveksling av japansk tekst ble etablert i 1978. Den senere standarden JIS X 0208 omfattet brede sifre sammen med kana, kanji, bokstaver og symboler. ASCII og JIS X 0201 leverte smale former, mens JIS X 0208 leverte brede former. Kodinger som Shift_JIS og ISO-2022-JP kombinerte dem. Derfor beholdt Unicode breddevariantene for kompatibilitet med eldre tekst. De skaper ikke et nytt tall.

Hvorfor avviser et skjema １?

Et strengt felt kan kreve det smale ASCII-sifferet 1.

１ i full bredde og smale 1 står for samme tall, men er ulike tegn. Står det 半角 (halv bredde) i feltet, skriv inn 1; står det 全角 (full bredde), skriv inn １.

Tokyos offentlige veiledning for digitale skjemaer, utgitt i mars 2026, anbefaler å godta begge bredder og konvertere dem i vanlige felt for e-post, telefon, postnummer og adresse. Et skjema som avviser den ene, håndhever en valideringsregel. Unicodes kompatibilitetsnormalisering NFKC gjør １ om til 1; den kanoniske NFC-normaliseringen bevarer breddeforskjellen. Bruk NFKC bare når den opprinnelige bredden ikke må beholdes.