Hangul-stavelsen 엏

På et koreansk 2-set-tastatur trykker du på d, j og deretter g. Inndatametoden kombinerer ㅇ, ㅓ og ㅎ til 엏; disse tre bokstavene danner én Hangul-stavelsesblokk.

Den samme stavelsen kan kodes som de sammenbindende jamoene 엏, en rekke Hangul-bokstaver som settes sammen til én blokk. Unicode-normalisering kan sette sammen rekken til 엏 eller dele 엏 opp i rekken igjen. En skrifttype eller tekstapp kan plassere rekken annerledes enn den ene blokken.

Hva betyr 엏 alene?

엏 har ingen etablert hverdagsbetydning som selvstendig ord eller reaksjon. Det er en Hangul-stavelsesblokk med en innledende konsonant, en vokal og en avsluttende konsonant. På koreansk kommer betydningen fra ordet og grammatikken rundt blokken.

En melding med bare 엏 gir ikke nok sammenheng til å avgjøre hvilket ord, hvilken skrivemåte eller reaksjon som var ment. Se på de omkringliggende blokkene og grammatikken før du tolker hensikten.

Hvorfor står 엏 i kilder om koreansk språk?

Det er en stavelsesblokk bygd med Hanguls system for å kombinere bokstaver. Hangul ble utformet under kong Sejong for å gjøre det lettere å lære å skrive koreansk enn med metoder basert på kinesiske tegn. Skriftens tilblivelse ble kunngjort i 1443; Haerye fra 1446, en forklarende bok, viser hvordan bokstaver settes sammen til stavelsesblokker. Årstallene dokumenterer skriftens tidlige historie, ikke første bruk av akkurat denne blokken. Idu, Gugyeul og Hyangchal var eldre metoder for å skrive koreansk med kinesiske tegn; de er historisk bakgrunn, ikke bestanddeler av 엏. Unicode-datoen 1996 viser digital koding, ikke blokkens opprinnelse.

Senere kilder om rettskriving og grammatikk bruker 엏 inne i ord og analyser av ordformer. En koreansk rettskrivingstabell fra 1933 fører opp 벍엏다 ved siden av 벌겋다; en rapport fra Koreas nasjonale språkinstitutt fra 2018 analyserer former som 엏+어 og 엏+었+ innenfor morfologi, læren om hvordan ordformer bygges. Dette er eksempler på rettskriving og grammatikk, ikke bevis på en fast hverdagsbetydning av 엏.