Hangul-stavelsen Mulp

Den utgjør én stavelse i koreansk skrift; sammenhengen gir ordet betydningen. Hangul setter sammen konsonanter og vokaler i blokker. Hvis en melding bare inneholder denne blokken, mangler det omkringliggende ordet som kunne forklart funksjonen.

Hoffet skapte hangul i 1443 for å gjøre koreansk enklere å skrive. Tidligere brukte man kinesiske tegn og systemer som tilpasset dem til koreansk, for eksempel Idu, Gugyeul og Hyangchal; mange syntes de var vanskelige å bruke. Boken Hunminjeongeum presenterte og forklarte det nye alfabetet i 1446.

Hangul samler bokstavene i stavelsesblokker.

Hangul-bokstavene kalles jamo. De beholder rollen som konsonanter eller vokaler, men plasseres sammen i firkantede stavelsesblokker. I 뭂 er ㅁ den første konsonanten, ㅜ vokalen og ㄿ den avsluttende gruppen av to konsonanter, kalt batchim.

Unicode-normalisering kan slå sammen separate jamo for begynnelse, vokal og slutt til denne sammensatte blokken. Hangul-inndatametoder kan også tolke konsonanter på nytt mens man skriver videre. Skrifttyper plasserer delene inni firkanten, så omrisset kan variere uten at tegnet endres.

Noen forskere foreslår at det firkantede mongolske skriftsystemet phags-pa påvirket designvalg i Hunminjeongeum. Det er en mulig innflytelse på skriftsystemet, ikke bevis på at 뭂 stammer fra phags-pa. Hangul ble senere brukt i buddhistiske skrifter, oversettelser av konfucianske tekster og praktiske håndbøker. Offisielle dokumenter brukte for det meste kinesiske tegn fram til hangul ble Koreas nasjonale skriftsystem i 1894. Det endret skriftens status, ikke betydningen til denne stavelsen.