Khitan-småskrifttegn 18B67

Et historisk khitan-kalendertegn, vanligvis lest sair. I daterte tekster markerer det en måned; leksikografiske glosser gir også «måne». Det er to lesninger av ett khitan-ord, ikke to betydninger å velge mellom.

Paret måned–måne har et tverspråklig ekko: forskere sammenligner khitan sair med skriftmongolsk sara(n), «måne». Sammenligningen forklarer glossen. Uansett hva det ligner, er bokstaven khitan.

Hvor gammel er khitan-småskriften?

Fra tidlig i Liao-dynastiet — men de bevarte steinene er senere. Den khitan-styrte Liao-staten innførte storskriften sin i 920; tradisjonen tilskriver småskriften like etter til Yelü Diela fra Liao-herskerklanen, som tilpasset lydbaserte elementer for å skrive språket. De eldste daterte småskriftsmonumentene begynner i 1053 — skapelsesfortellingen og det eldste beviset ligger et århundre fra hverandre.

Det som har overlevd, er for det meste epigrafikk — epitafier og steinmonumenter — og det fortsetter inn i Jin-perioden, lenger enn Liao-hoffet. Jurchenene bygget senere sine egne store og små skrifter på khitan-modellen; den oppfølgingen gjør likevel 𘭧 til en khitan-bokstav.

Hvordan skriver eller viser jeg 𘭧?

En inndatametode som når U+18B67, pluss en font som dekker khitan. Tegnet er tekst, ikke et bilde — den installerte fonten tegner det. I ekte khitan-tekst oppfører det seg også uvanlig: skriften stabler bokstaver i ordstore klynger ordnet fra venstre til høyre og deretter ovenfra og ned, og full støtte omfatter vertikale, horisontale og enkle lineære oppsett.

Et tomt firkant betyr at fonten er eldre enn blokken — khitan-småskrift kom inn i Unicode først i 2020 — eller at den hopper over det. Bytt font først; ekte klyngetekst trenger i tillegg en editor som håndterer khitans stablede oppsett.