Khitansk tegn for ón

Det er et fonogram med den rekonstruerte verdien ón. Den kursiverte formen er en vitenskapelig translitterasjon: latinske bokstaver som gjengir en khitansk lyd. Fonogrammer (lydtegn) settes vanligvis sammen i kompakte grupper som staver ord. Innenfor hver gruppe leses tegnene fra venstre mot høyre og deretter ovenfra og ned; tradisjonelle kolonner går nedover og fra høyre mot venstre. Vannrett, lineær visning er også mulig, men gjenskaper ikke oppsettet i en innskrift.

Når oppstod khitansk småskrift?

Dateringen av skriftens opprinnelse er omstridt. Liaos historie, en dynastisk krønike, daterer tilblivelsen til 924 eller 925 og tilskriver den Yelü Diela. Den nevner inspirasjon fra den uiguriske skriften, selv om formene har få visuelle likheter. En studie fra 2026 hevder at systemet ble ordnet under den senere Liao-keiseren Shengzong. Studien peker på Wugulin Taishis gravinnskrift fra 1051 som den eldste bevarte teksten i småskrift med sikker datering. Khitansk småskrift og storskrift ble begge brukt til å skrive khitansk under Liao, Vestlige Liao og Jin. Tekster i småskrift finnes særlig på kongelige og aristokratiske graver, men også på monumenter, bronsespeil, tellebrikker, mynter som ikke ble satt i omløp, og en jadebeger.