matematisk liten k i kalligrafisk stil

En utformet k som får betydningen sin fra formelen rundt.

I matematikk hjelper ulike bokstavstiler med å skille symboler: vanlig k og skript-𝓀 kan stå for forskjellige størrelser i samme uttrykk. Stilen alene forteller ikke hvilken størrelse det gjelder.

Hvorfor er skript-k et eget tegn?

Slik kan forskjellen bevares i ren tekst.

I 1998 foreslo STIX-prosjektet, med deltakelse fra vitenskapelige og tekniske forlag, å kode matematiske alfabeter. Forlagene brukte allerede ulike bokstavstiler for å skille betydninger, og ren tekst måtte kunne bevare forskjellen. Forslaget utvidet en eksisterende notasjon; det ga ikke k en ny universell definisjon.

Hvorfor ser 𝓀 forskjellig ut i ulike skrifttyper?

Koden fastsetter stilen; hver skrifttype tegner sin egen versjon.

Matematiske skriptformer varierer mellom skrifttyper, og liten skript-k har ingen ekstra Unicode-variant for å velge en bestemt håndskrevet stil. En tekstrensing som kalles kompatibilitetsnormalisering, kan behandle stiliserte former som likeverdige og gjøre 𝓀 om til vanlig k, slik at skillet forsvinner.