Kyrillisk liten modifikator-e

Den markerer en lydlig detalj; transkripsjonsnøkkelen angir verdien.

Transkripsjon med opphøyde bokstaver registrerer uttaledetaljer som vanlig skrivemåte ikke viser. En serbisk dialektstudie fra 1905 bruker opphøyde og senkede bokstaver for å skille mellom vokalstyrke; en russisk uttaleordbok fra 1989 bruker opphøyd э for en flyktig vokal etter at en konsonant har tilpasset seg nabolyden.

På tsjuvasjisk, et språk skrevet med kyrilliske bokstaver, markerer и𞁈 en variant av vokalen и som uttales med tungen litt lavere. Transkripsjonsnøkkelen er viktig: den samme opphøyde bokstaven kan markere ulike detaljer.