Modifikatorbokstav liten alfa

Det er den hevede modifikatoren til ɑ, den latinske fonetiske bokstaven alfa. Fonetisk transkripsjon er en skriftlig måte å beskrive talelyder på. Der kan ᵅ markere den mindre framtredende delen av en diftong — en lyd som går fra én vokal mot en annen — eller et svært kort vokallignende element. Transkripsjonssystemet avgjør den nøyaktige lesningen.

Det uralske fonetiske alfabetet (UPA) brukes til å skrive ned talelyder i uralske språk. Det grunnleggende transkripsjonsforslaget ble publisert i 1901 i det første nummeret av det finsk-ugriske språkvitenskapelige tidsskriftet Finnisch-Ugrische Forschungen. Årstallet hører til systemets trykte historie, ikke til Unicode-kodingen av ᵅ.

Er ᵅ bare en hevet alfa?

Nei. Det er et eget fonetisk tegn, ikke bare formatering. Den hevede formen har en funksjon i transkripsjonen; formatering av en vanlig alfa som hevet skrift lager ikke denne modifikatoren.

Tegnet har sin egen plass i teksten i stedet for å festes til et annet tegn som en aksent. En rute for manglende tegn betyr at den aktive skrifttypen ikke har en tegning for ᵅ; det lagrede tegnet er fortsatt det samme.