Modifiserende liten bokstav a

Rollen avhenger av notasjonsystemet. Det uralske fonetiske alfabetet (UPA) brukes til å skrive lyder og lydmønstre i uralske språk. Der markerer opphøyde bokstaver en svært kort vokal, en overgangsvokal eller en annen kort lyd. ᵃ er den opphøyde modifikatorformen av den latinske bokstaven a.

Materiale om UPA-notasjonen er datert til 1901; den nøyaktige formen ᵃ finnes i senere eksempler. Årstallet dokumenterer systemet, ikke den første bruken av dette tegnet.

IPA og amerikansk fonetisk notasjon kan også bruke opphøyde vokaler til å vise en kort lyd før eller etter en diftong, en vokal der lyden glir fra én klang mot en annen. Den samme opphøyde vokalen kan derfor ha ulike funksjoner i de forskjellige systemene.

Hvorfor er ᵃ ikke bare formatert tekst?

Nei, det har sin egen kodede fonetiske funksjon. I Unicode er ᵃ en modifikatorbokstav med fonetisk betydning. Å heve en vanlig a med tekstformatering endrer bare utseendet; hvis formateringen forsvinner i ren tekst, kan forskjellen gå tapt.

Skrifttyper tegner ᵃ forskjellig. En skrifttype uten støtte kan vise en rute for et tegn som mangler. Det endrer visningen, ikke selve tegnet.