SignWriting-vinkelhånd

Den viser en håndform i et skrevet tegn.

Sutton SignWriting er et visuelt system for å skrive tegnspråk. Denne grunnformen kan brukes sammen med symboler for bevegelse, kontakt, ansikt og plassering. Fyll- og rotasjonssymboler endrer den tegnede formen. Den todimensjonale oppstillingen — hvor hvert symbol står i forhold til de andre — formidler også informasjon. Derfor viser ikke dette tegnet til én universell gest.

Hvordan ble SignWriting utviklet?

Det vokste fram fra et system for å registrere bevegelser.

Valerie Sutton skapte SignWriting i Danmark i 1974 for et forskningsprosjekt ved Københavns Universitet. Teamet ville registrere bevegelser i videoer av hørende personer som gestikulerte, og danske døve personer som brukte tegnspråk, for så å sammenligne notatene. Skriftsystemet vokste fram fra Sutton DanceWriting via det bredere Sutton Movement Writing. Det ble laget for å skrive ulike tegnspråk med felles symboler, ikke for å stave et talespråk.

Tidlig på 1980-tallet brukte SignWriting et mottakerperspektiv: leserens synsvinkel når man står foran den som tegner. Et kortere symbol for en flat hånd viste en hånd som strakte seg framover. Senere endret et uttrykksperspektiv fra tegnersiden og et fugleperspektiv denne konvensjonen. I et notat fra 2001 forklarte Sutton at vinkelhånden var utformet etter det eldre symbolet for framspring. Hun tok det flate håndsymbolet inn igjen i den større symbolsamlingen og foreslo at det kunne brukes av og til for tegnet «båt» i tysk tegnspråk.

Hvorfor danner ikke vinkelhånden et tegn alene?

En grunnleggende håndform er bare én del av det skrevne tegnet.

Hvis du bare får dette tegnet, bør du lese det som et notasjonfragment. Et helt tegn kan kombinere håndformen med bevegelse, kontakt, plassering, ansiktssymboler og andre håndformer. Den todimensjonale oppstillingen er også viktig. Manglende tegn kan skyldes skrifttypen; selv et synlig symbol viser ikke hvordan et helt tegn er satt sammen.