Variasjonsvelger 177

Den har ingen betydning alene; den endrer et foregående tegn. En variasjonssekvens kobler et grunntegn til en velger for å be om en bestemt tegnform uten å endre grunntegnets identitet.

Det opprinnelige problemet Unicode ville løse, gjaldt ideografiske varianter i Øst-Asia: programvare og utgivere måtte kunne bevare en bestemt tegnform uten å tildele hver variant et nytt tegn. Et dokument fra den ideografiske forskningsgruppen (IRG) foreslo 256 velgere til dette formålet i vanlig tekst i november 2001. Det moderne registeret skiller samlingene fra hverandre fordi forskere, myndigheter og utgivere trenger ulike tegnformsett. Derfor kommer betydningen av en velger fra paret av grunntegn og velger, ikke fra tallet 177.

Hvorfor er U+E01A0 usynlig?

Fordi den styrer et foregående tegn og ikke er et selvstendig merke. Programvare som støtter paret, kan tegne en annen tegnform; ellers lar den vanligvis grunntegnet stå uendret og skjuler velgeren. Skrifttyper kan føre opp støttede par i en OpenType-tabell for variasjonssekvenser, så et gyldig par kan virke i én skrifttype og falle tilbake til grunnformen i en annen.