Variasjonsvelger 1

Den ber et visningssystem tegne den godkjente formen. Den har ingen egen lesning: Paret av grunntegn og velger bærer instruksjonen.

Den dokumenterte historien til dette tegnet begynner med standardiseringsarbeid, ikke som et håndskrifttegn. Unicode 3.2-spesifikasjonen fra 2002 innførte variasjonsvelgere for ren tekst som trengte en bestemt glyf uten å endre det underliggende tegnet, blant annet i CJK- og mongolsk skrift.

VS1s definerte bruksområder omfatter CJK-kompatibilitetsformer, matematiske former som et unionstegn med seriffer og omvendt utformede former i phagspa-skrift. Det er paret, ikke VS1 alene, som avgjør resultatet.

Hvorfor er den usynlig?

Usynlighet er det forventede resultatet. Velgeren har null bredde og ignoreres vanligvis av tekstsystemer.

Den må stå rett etter et definert grunntegn. Etter et uvedkommende tegn, eller hvis paret ikke støttes, beholder grunntegnet sin vanlige form og VS1 forsvinner; den er ikke en generell formateringsbryter.

Mongolsk skrift bruker egne frie velgere, mens registrerte ideografiske variasjonssekvenser bruker supplerende velgere. Disse beslektede systemene kan ikke brukes om hverandre med VS1.