Variasjonsvelger 188

Den velger en registrert glyfvariant av tegnet foran. Den er det usynlige andre tegnet i en variasjonssekvens: et basistegn fulgt av en velger. I en ideografisk variasjonssekvens er basen et Han-tegn, brukt i kinesiske, japanske, koreanske og andre skrifttradisjoner; paret viser til en bestemt variant registrert i en samling.

Velgersystemet vokste fram fra forslag om å bevare forskjeller mellom ideografiske glyfer i vanlig tekst uten å opprette et eget tegn for hver skrifttypeform. De supplerende velgerne var planlagt som et stort område for slike varianter. Unicodes eksempel bevarer en form i et japansk stedsnavn; nummeret på velgeren betyr ikke i seg selv «japansk», «gammel» eller «formell».

Hvorfor ser Variasjonsvelger 188 tom ut?

Tekstsystemer skjuler vanligvis selve velgeren. En støttet sekvens kan vise den ønskede varianten. Hvis skrifttypen eller tekstsystemet ikke støtter den registrerte formen, kan basistegnet se uendret ut.

Et uregistrert par lager ingen ny variant, og nummeret på velgeren angir ikke i seg selv språk eller stil. Hold basistegn og velger sammen når du redigerer; skilt fra basen kan velgeren ikke be om varianten.