Variasjonsvelger 2

Den velger en definert form av det foregående tegnet. Unicode kaller tegnet et grunnt tegn; sammen med velgeren danner det en variasjonssekvens. Grunnt tegnet avgjør hvilken variant paret ber om. Definerte bruksområder omfatter sirlig skrevne versaler i matematiske skrivestiler, enkelte østasiatiske tegnsettingstegn, roterte egyptiske hieroglyfer og CJK-kompatibilitetsformer.

Mekanismen vokste fram fra behov i bestemte skriftsystemer. Et Unicode-forslag fra 2000 beskriver tre skriftspecifikke velgere som allerede fantes i Unicode 3.1.1, og et større generelt sett under forberedelse; Unicode 3.2 dokumenterte den generelle mekanismen for å bevare glyfvarianter i ren tekst. Dermed kunne teksten ta med en valgt form når skrifttypeinnstillinger i rik tekst ikke kunne følge med. Bruksområder omfatter blant annet mongolsk, CJK, matematikk, historiske skriftsystemer og tekniske symboler.

Hvorfor ser VS2 tom ut?

Den har ingen synlig form alene. Etter et definert par kan en skrifttype vise varianten som er bedt om; hvis paret ikke støttes, forblir grunnt tegnet uendret og VS2 usynlig. OpenType-format 14 registrerer variasjonssekvensene en skrifttype støtter, så den synlige forskjellen avhenger av skrifttypen.

Hvis paret ser uendret ut, er det et visningsresultat, ikke ekstra tekst som skal tydes. VS2 er ikke en generell innstilling for fet eller kursiv skrift; den følger etter ett grunnt tegn.