Hangul-stavelsen ddalg

Den fungerer som én stavelse i koreansk skrift.

Hangul samler enkeltstående koreanske bokstaver, kalt jamo, i stavelsesblokker. 딹 kombinerer den spente førstelyden ㄸ (jamo ᄄ), vokalen ㅏ (jamo ᅡ) og sluttgruppen ㄺ (jamo ᆰ), som består av ㄹ pluss ㄱ. Unicode skriver navnet ddalg; den reviderte romaniseringen skriver ttalg. Uttalen av sluttgruppen følger koreanske lydregler og kan endres av lyden som kommer etter.

De tidligste sikre beleggene for hangul er fra rundt 1443, og det forklarende manuskriptet Hunminjeongeum ble ferdigstilt i 1446. Skriftsystemet ble laget for å gjengi koreansk mer direkte med bokstaver. Den historien forklarer blokkens oppbygning, ikke en egen betydning for 딹.

Hva brukte koreansk skrift før hangul?

Skribenter brukte kinesiske tegn og tilpassede systemer som Idu.

Hanja er kinesiske tegn brukt i koreansk skrift; Idu tilpasset dem for å gjengi koreanske ord og grammatikk. Hangul bruker i stedet bokstaver for koreanske lyder, ordnet i stavelsesblokker. Idu er en forløper i historien om koreansk skrift, ikke opphavet til den særegne formen til 딹.

Fra 1894–1945 endret reformer og japansk kolonistyre hanguls offentlige rolle. Etter 1945 fikk skriftsystemet igjen en offentlig plass. Disse endringene gjelder hangul som skriftsystem, ikke denne isolerte stavelsen.