Hangul-stavelsen 얿

얿 har ingen fast betydning alene; det er én koreansk stavelse. Blokken kombinerer startkonsonanten ㅇ, vokalen ㅓ og sluttgruppen ㄹㅂ. «Eolb» er en romanisert betegnelse på stavelsen, ikke betydningen.

Sluttgruppen ㄹㅂ består av to konsonanter, og lyden avhenger av det koreanske ordet: 넓다 uttales 널따, 짧다 som 짤따 og 밟다 som 밥따. Disse Hangul-skrivemåtene viser hvordan ordene høres ut; stavelsen alene avgjør ikke hvordan gruppen uttales.

En oppføring fra 1443 i Sejong-annalene dokumenterer hvordan Hangul ble til; boka Hunminjeongeum fra 1446 forklarer utformingen. Koreansk ble tidligere skrevet med kinesiske tegn og tilpasninger kalt Idu, Gugyeol og Hyangchal, som var upraktiske i daglig lesing og skriving. I 1894 ble Hangul det offisielle nasjonale skriftsystemet. Under japansk styre etter 1910 ble det også en del av arbeidet for å bevare koreansk språk og identitet.

Hvorfor skrives 얿 som en blokk?

Hangul samler bokstavene i én blokk for hver stavelse. I 얿 er ㅇ startkonsonanten, ㅓ vokalen og ㄹㅂ sluttgruppen.