Hangul-stavelsen 얼

Som selvstendig koreansk substantiv betyr 얼 «ånd» eller «indre vesen». Den samme formen brukes også som prefikset 얼- og kan gi et ord en betydning som ufullstendig, utilstrekkelig, uklar eller omtrentlig.

Hvis en melding bare inneholder 얼, er resten av samtalen viktig: stavelsen forekommer også som prefiks eller inne i lengre ord.

Hvorfor finnes 얼 i ord som 얼굴?

Betydningen «ånd» har en foreslått historie i koreansk orddanning. Ifølge én forklaring brukte mellomkoreansk, et eldre stadium av språket, ikke 얼 alene. Forklaringen knytter formen til 어리-, som betyr «dum» eller «uvitende», og forklarer den senere betydningen «ånd» gjennom 얼빠지다, i analogi med 넋빠지다; tolkningen finnes i en ordbok fra 1938 av den koreanske leksikografen Moon Se-yeong.

På 1400-tallet betydde 얼굴 kropp, form, skikkelse eller utseende; på 1600-tallet hadde betydningen blitt snevret inn til «ansikt». Denne historien gjelder hele ordet 얼굴 og gjør ikke 얼 alene til et ord for ansikt.