Hangul-stavelsen pyalg

Én Hangul-blokk: ㅍ + ㅑ + sluttgruppen ㄺ.

I Hangul-stavelsesblokker står startkonsonanten og vokalen i en firkant, mens sluttkonsonanten står under dem. Her begynner ㅍ stavelsen, ㅑ er vokalen, og ㄺ er en sluttkonsonantgruppe.

I Unicodes navnesystem for Hangul viser «pyalg» konsonant- og vokaldelene i rekkefølge; det er et strukturelt navn, ikke en oversettelse.

Hanguls historie er skriftsystemets historie

Før Hangul hadde hanja – kinesiske tegn brukt til å skrive koreansk – litterær prestisje, mens idu tilpasset kinesiske tegn for å gjengi koreanske ord og grammatikk. En oppføring fra 1443 i kong Sejongs annaler, en historisk krønike, forteller om hvordan Hangul ble skapt. Hunminjeongeum, veiledningen fra 1446 som forklarer den nye skriften, presenterer stavelsesblokker som et alternativ folk kunne lære.

Under Joseon-dynastiet forbandt eliter ofte Hangul med folkelig skrift, mens kvinner brukte det til å utvikle private litterære og kalligrafiske kulturer. Hangul ble senere standardskriftsystemet for koreansk; 퍍 er et eksempel på stavelsesstrukturen.