Liten phi-modifikatorbokstav

Den legger til en ɸ-lignende friksjonsdetalj ved siden av en konsonant.

Phi i hevet skrift er et eget fonetisk tegn med sin egen tegnposisjon, ikke en endring av skriftstørrelsen. I pᶲ er vanlig p hovedlyden; den opphøyde ᶲ markerer en utløsning med friksjon mellom leppene, som lyden skrevet ɸ. Noen analyser kaller resultatet en affrikat: en lukket konsonant som slippes ut med friksjon.

Et Unicode-forslag fra 2004 om å kode tegnet gjengir et eksempel fra en fonetikkbok fra 1994. Modifikatoren legger til en lydnyanse samtidig som hovedkonsonanten forblir synlig. En IPA-tabell datert 1930 inneholder ɸ i vanlig størrelse for den ustemte bilabiale frikativen. I Julia 1.x setter \^ltphi etterfulgt av Tab inn ᶲ.

Hvorfor har ᶲ ulike lesninger?

Notasjonen rundt tegnet bestemmer den nøyaktige lesningen.

Beskrivelser bruker ᶲ om en ɸ-lignende utløsning av en lukket konsonant, en ɸ-farging eller en svak, flyktig eller innskutt ɸ-lyd. Tegnet kan vise friksjon når en konsonant slippes ut, eller en kort friksjon mellom leppene rundt den.

En changana-transkripsjon publisert i 2023 registrerer [sᶲ]. En tsonga-tabell bruker sᶲ for sv og t͡sᶲ for tsv. Dette er eksempler fra transkripsjoner av ulike språk, så sjekk transkripsjonsnøkkelen og bokstavene ved siden av ᶲ før du forklarer lesningen med ord.