Tangut-komponent 369

Nei; den viser en strukturell del som brukes til å beskrive fullstendige Tangut-tegn.

Tangut-skriften utviklet seg rundt 1036 under Vest-Xias styre for å bygge staten og utgi buddhistiske tekster. Et manuskript fra Khara-Khoto, trolig fra 1100-tallet eller tidlig på 1200-tallet, viser senere bruk i religiøse verk og verdslige oversettelser fra kinesisk.

Kinesisk skrift og nabofolket khitanenes arbeid med å lage skriftsystemer påvirket Tangut, som likevel forble en egen skrift. Tangut-komponenter er deler som brukes til å beskrive fullstendige tegn. Unicode bruker dem til oppslag og i ideografiske beskrivelsessekvenser: korte tegnstrenger som viser delene i et fullstendig tegn og hvordan de er plassert. Nummer 369 identifiserer en katalogisert del; det gir ingen selvstendig lesning eller oversettelse.

Bruk 𘥰 til å beskrive struktur, ikke som et ord

Bruk denne komponenten når du katalogiserer Tangut-materiale, undersøker hvordan et tegn er bygd opp eller sjekker skriftstøtte. Den fungerer som en strukturell identifikator; nummeret sier ikke hvordan et ord uttales eller oversettes.

Tangut-ordbøker bruker ikke alle det samme komponentsystemet. Listene er derfor forskningsverktøy, ikke en universell skriveveiledning. For å lese et bestemt ord må du se på det fullstendige Tangut-tegnet som inneholder delen.