Variasjonsvelger 106

Den ber om en bestemt glyfform av det foregående grunnetegnet.

Historien er en del av historien om datatekst. Unicodes dokumentregister fra 1997 omtaler et forslag om variantmerker for plan 14; tilleggsområdet ble en del av Unicode 4.0 i 2003. Mekanismen ble laget for å bevare en bestemt glyfform i vanlig tekst, for eksempel i et person- eller stedsnavn, en forleggers foretrukne glyf eller et historisk dokument, når den vanlige tegnkoden ikke skiller formene godt nok. Forskere, myndigheter og forleggere har ulike behov, så separate registrerte samlinger kan tjene ulike grupper. Et velgernummer har derfor ingen fast betydning på tvers av tegn. Tegnet alene har ingen kulturell betydning som må tydes.

Hvorfor er variasjonsvelger 106 usynlig?

Den har ingen egen glyf, så par som ikke støttes, ser uendret ut.

Det er et tegn uten egen bredde og opptar ikke en synlig tegnplass alene. Med et støttet par av grunnetegn og velger kan skrifttypen velge den registrerte glyfen; med et ugyldig eller ikke-støttet par vises grunnetegnet normalt, mens velgeren forblir usynlig. Programmer kan også ignorere velgere under søk, analyse eller annen tekstbehandling. Derfor kan en sekvens se ut til å ha forsvunnet selv om tegnet fortsatt finnes i den underliggende teksten.

Kan jeg bruke variasjonsvelger 106 alene?

Nei. Bruk den bare i en definert sekvens med grunnetegnet.

Ikke legg den til etter et vilkårlig tegn for å tvinge fram en skrifttypestil. Brukere kan ikke definere sine egne variasjonssekvenser, og en uregistrert ideografisk sekvens er ikke ment for tekstutveksling. Per 2026-08-03 inneholder den gjeldende sekvensfilen fra Ideographic Variation Database (IVD) ingen oppføring med E0159; velgeren er altså ingen generell forespørsel om en spesiell glyf.