Variasjonsvelger-107

Det er laget for å velge en definert form av tegnet foran. En glyf er formen en skrifttype tegner for et tegn. En variasjonssekvens setter velgeren rett etter basistegnet, og bare par som står på de offisielle Unicode-listene, har en effekt.

Tallet 107 koder ikke for et bestemt design, en størrelse eller en stil. Hvert par av basistegn og velger har sin egen definerte effekt, så formen kan ikke utledes fra velgernummeret alene.

Hvorfor ble velgerfamilien laget?

Den gjør det mulig å bevare et bestemt glyfvalg i ren tekst. I et formatert dokument kan en skrifttype velge utseende; ren tekst inneholder tegnene, men ikke slike stilinnstillinger. En variasjonsvelger beholder basistegnet og markerer en definert variant når det trengs.

Et Unicode-arbeidsdokument datert 2000-08-15 oppgir at tre mongolske variasjonsvelgere allerede fantes i Unicode 3.1.1, og at ytterligere 256 var godkjent for innsending til ISO/IEC WG2, den internasjonale gruppen for standarder for tegnkoding. Det supplerende området som inneholder VS107, kom inn i standarden i april 2003.

Forslaget ble endret før det ble en del av standarden: U+FE00–U+FE0F forble det generelle velgerområdet, mens U+E0100–U+E01EF ble det spesielle området for registrerte ideografiske varianter av Han-tegn (kinesiske tegn som også brukes i japansk og koreansk skrift), oppført i Ideographic Variation Database (IVD). Mongolsk skrift har egne frie velgere, blant annet U+180B–U+180D og U+180F.