Kileskrifttegnet Zig

Tegnet har flere lesninger; sammenhengen avgjør hvilken som menes. Tegnlister knytter 𒍨 til de sumeriske translittereringene zig («stige»), haš₂ («lår») og zib₂ («eselens bissel» eller «merke»). En nyassyrisk oppføring gir også zig betydningen «terskel». Formene i kursiv er translittereringer av gamle ord, ikke oversettelser.

𒍨 vs 𒍣: 𒍣 er det separate tegnet ZI, knyttet til den sumeriske lesningen zig₃ («stige»). En felles lesning gjør ikke tegnene utbyttbare; finn tegnet i kildeteksten eller en tegnliste.

Hvor kommer 𒍨 fra?

Det tilhører en tegntradisjon som ble endret gjennom århundrer. Tegnlister kaller det ZIG (også ZIK) og analyserer det som NINDA₂ × EŠ: en katalogbeskrivelse av delene, ikke en oversettelse.

Det tidligste fullstendige mesopotamiske kileskriftsystemet er belagt i Uruk IV, omkring 3500–3200 f.Kr., da byer brukte skrift i administrasjonen. Skrivestifter av siv presset merker i leire og gjorde billedlignende former om til kileformede avtrykk. Senere tok sumeriske, akkadiske og nærliggende skrivertradisjoner tegnrepertoaret i bruk og formet det videre. Dette er skriftsystemets historie, ikke opprinnelsesdatoen til 𒍨.

Hvordan skriver jeg 𒍨?

En metode for kileskriftinndata eller en HTML-referanse kan sette det inn. Et kileskriftverktøy kan gjøre en translitterering fra en tegnliste om til tegnet; på et vanlig tastatur gir zig latinske bokstaver, ikke dette tegnet. I HTML bruker du 𒍨.

Hvis det vises som en firkant, bør du bruke en skrifttype med støtte for kileskrift. Historiske skrifttyper kan vise tegn i stiler fra ulike perioder; en annen kontur betyr ikke nødvendigvis et annet tegn.