Devanagari-bokstaven cha

Det er den aspirerte motparten til च. I hindiuttale er छ den aspirerte motparten til च: lag en rask t-sj-lyd og slipp deretter ut en tydelig luftpust. Alene er छ bare en bokstav eller en del av en stavelse; hele ordet gir betydningen.

Devanagari utviklet seg gjennom skrifter med opphav i brahmi, blant annet former av gupta og siddhamātrikā. De eldste indiske brahmi-inskripsjonene som kan tydes, er Ashokas edikter fra 3rd century BCE; nāgarī utviklet seg i Nord-India fra 10th century CE. Dateringene beskriver skriftens historie, ikke når akkurat denne formen av छ først dukket opp. Skriftene gjenga prakrit, sanskrit og senere folkespråk; bokstaven representerte en talelyd, ikke en idé eller et bilde.

De felles Devanagari-tegnene brukes i hindi, marathi, nepali, sanskrit og andre tradisjoner, men språket påvirker hvordan en bokstav leses. Hindi-translitterering kan skrive den som chha eller chh; sanskritisk IAST skriver cha. Dette er uttalekonvensjoner, ikke ulike tegn.