Indisk siyaq-tall åtti tusen

Det gjorde regnskapstall kompakte og vanskelige for utenforstående å lese.

I Sør-Asia ble systemet også kalt raqm eller rakam («regnskap»); det var en forkortet tallnotasjon brukt i dokumenter på urdu og persisk. Skrivere presset tallnavn sammen til kompakte tegn. Et senere avskrevet manuskript bevarer regnskaper datert 918–19; en persisk skattekvittering fra 1169 er det eldste sikkert daterte originaldokumentet som er kjent for å bruke det bredere systemet. I motsetning til abjad, en eldre metode der bokstaver fikk tallverdier, brukte siyaq egne tegn til regnskapsføring.

Det er uklart når den indiske formen oppsto i Sør-Asia. Den var vanlig i det sørasiatiske Mogulrikets registre på 1600-tallet og var i bruk til midten av 1900-tallet. I en tallrekke summeres verdiene fra høyre mot venstre, med den største først; den nordlige og den dekkanske, sørlige stilen varierer litt i noen former for høye verdier.