Jezidisk orddelingstegn

Det markerer et ord som deles ved slutten av linjen. Moderne jezidisk rettskriving bruker det bare til denne linjedelingen, ikke mellom deler av et ord.

Tegnet finnes i klassiske jezidiske håndskrifter av to tekster: Maṣḥafā Reš («Den svarte skriftrullen») og Ktébī Jelwa («Åpenbaringens bok»). En utgave utgitt av Anastase Marie Al-Karmali i 1911 gjorde håndskriftene mer kjent. Foreslåtte dateringer går fra 1100- til 1400-tallet; en senere opprinnelse, kanskje på 1800-tallet, er også foreslått. De opprinnelige håndskriftene regnes som tapt.

Hvordan skriver jeg det jezidiske orddelingstegnet?

Det kan skrives med et Unicode-kompatibelt tastatur eller verktøy. Tastekombinasjonen avhenger av operativsystem og inndatametode; det finnes ingen universell snarvei.

I klassiske håndskrifter kan tegnet stå over den siste bokstaven på en linje. Det er likevel et selvstendig skilletegn, ikke en kombinerende aksent som festes til bokstaven; den jezidiske skrifttypen bestemmer plassering og utseende.

Kan tegnet stå inne i et moderne jezidisk ord?

Nei. Moderne rettskriving reserverer det for orddeling ved linjeslutt.

I 2013 gjenopplivet det åndelige rådet for jezidier i Georgia skriften for bønner, religiøse bøker, offisielt brevpapir og heraldikk; fagfolk tilpasset den til moderne kurmanji. Skriften har historiske forbindelser til den perso-arabiske tradisjonen (arabisk skrift tilpasset persisk) og følger arabiske konvensjoner for komma, semikolon og spørsmålstegn.