Kombinerende kyrillisk pajerok

Det markerer hvor et jer, en gammel vokalbokstav, ble utelatt. I moderne kyrillisk lever jerene videre som hardt tegn ъ og mykt tegn ь; i tidlige tekster kunne en skriver markere 'her hører et jer hjemme' uten å skrive bokstaven. Tegnet er dokumentert som hyppig fra den eldste kyrilliske perioden.

Oppgaven ble senere utvidet: skrivere brukte pajerok også til å bryte opp tette konsonantklynger. Avhengig av kilden signaliserer det altså enten en utelatt bokstav, eller skiller bare konsonanter som ellers ville klumpe seg.

Pajerok er ikke et hvilket som helst kyrillisk aksenttegn

Lesingen avhenger av tradisjonen som gjengis. I poluustav — den gamle kyrilliske bokskriften — og i tidlige trykk står det for et manglende hardt eller mykt tegn, og kirkeslavisk praksis er ikke enhetlig: noen trykte liturgiske bøker viser tegnet, mens typografien fra synodetiden angivelig ikke brukte det.

Hold det fra den frittstående varianten ꙿ og den loddrette tilden ◌̾ — begge er egne tegn. Når du transkriberer en kilde, avgjør manuskriptet, utgaven eller skrifttypens spesifikasjon riktig form; behold tegnet kilden faktisk brukte.

Hvorfor sitter pajerok over en konsonant?

Basisbokstaven kommer først, og pajerok hviler på den. Historiske beskrivelser plasserer det over den foregående konsonanten, vanligvis litt til høyre for midten. Skrifttypen styrer plasseringen — et tegn som havner ved siden av midten, svever fritt eller blir til en annen glyf, betyr ufullstendig skriftstøtte, ikke en annen betydning.