Liten modifikasjonsbokstav u med venstrekrok

Det markerer en svak vokal i noen fonetiske transkripsjoner. ꭟ er en liten modifikasjonsform av ꭒ; i dialektnotasjon som bygger på Rousselot–Gilliéron, markerer det en svak eller ufullstendig uttalt variant. Den nøyaktige lyden avhenger av systemets nøkkel.

Denne tegnfamilien utviklet seg gjennom fonetiske alfabeter fra 1800-tallet. Arbeidene til Schmeller, Brenner, Bremer, Lenz og Ascoli bidro til beslektede germanske og romanske systemer; tidsskriftet Teuthonista begynte å komme ut i 1924. Systemene gjorde det mulig for språkforskere å dokumentere regional tale og fine vokalforskjeller på dialektkart og i dialektbeskrivelser.

Hva betyr ꭟ når noen sender det til deg?

Det viser til transkripsjon; nøkkelen forteller hvilken lyd. Et enkelt ꭟ angir ikke én bestemt vokal. Spør hvilket transkripsjonssystem som brukes før du tilordner det en lyd.

Ulike tradisjoner gir ꭒ ulike verdier. Websters ordbok fra 1828 brukte det for den engelske lange u-verdien; Noorys uttaleordbok fra 1981 brukte det for vokalen som skrives [ʌ] i det internasjonale fonetiske alfabetet, en kort, urundet vokal som uttales med tungen nær midten av munnen.

Bevar ꭟ når nøyaktig transkripsjon er viktig

ꭟ er en mellomromsbokstav som tegnes av skrifttypen. Hvis den vises som en tom firkant eller en annen form, kan skrifttypen mangle tegnet; visningsproblemet endrer ikke det lagrede tegnet.

Kompatibilitetsnormalisering NFKC gjør ꭟ om til ꭒ og fjerner skillet mellom modifikasjonsformene. Behold den opprinnelige tegnstrengen, eller bruk NFC, når en nøyaktig sammenligning er viktig; ikke bruk kompatibilitetsnormalisering på en transkripsjon som skal bevares.