Tangut-komponent 072

Det er en strukturell del, ikke et tangutord.

Tanguttegn er bygd opp av komponenter. Forskere bruker dem til å analysere tegn, ordne ordbøker og ordlister og skrive ideografiske beskrivelsessekvenser (IDS): korte formler som viser hvordan delene passer sammen i et større tegn. En komponent har en strukturell funksjon; den gir ikke en fast betydning i hvert tegn den inngår i.

Nummeret viser til en katalogoppføring, ikke et tangutord eller en oversettelse. Unicode-blokken med komponenter samler flere faglige lister fordi det aldri har eksistert én felles standardliste. Noen komponenter fungerer også som ordboksradikaler, altså sorteringsmerker for hele tegn.

Hvorfor ble tangutskriften laget?

For staten Vest-Xia og den buddhistiske tradisjonen dens. Tangut tilhørte den tibeto-burmanske språkfamilien, som også omfatter tibetansk og burmesisk, og ble snakket i det som nå er nordvestlige Kina fra 1000- til 1500-tallet. Keiser Li Yuanhao av Vest-Xia fikk skriften laget i 1036 som del av statsbyggingen; en buddhistisk kanon på tangut, en samling hellige tekster, var et viktig mål.

Tangut-herskerne fulgte et regionalt eksempel: khitanerne, naboene deres, hadde laget to skriftsystemer omtrent et århundre tidligere. Tangutskriften er ikke direkte avledet av kinesisk skrift, men de visuelle formene og måten tegn bygges opp av deler på, var inspirert av den.

Et tangutmanuskript funnet blant ruinene av Khara-khoto i dagens Indre Mongolia stammer trolig fra 1100-tallet eller tidlig på 1200-tallet. Bevarte bøker omfatter buddhistiske skrifter og kinesiske verk oversatt til tangut, blant annet grunnleggende konfucianske tekster, leksika, militære avhandlinger og litteratur. Skriften var fortsatt i bruk under de kinesiske Yuan- og Ming-dynastiene etter den mongolske erobringen, men var gått ut av bruk ved slutten av Ming-dynastiet.