Tangut-komponent 564

Det har ingen fast betydning alene; det er en strukturell del av et helt Tangut-tegn. En komponent kan bidra til betydningen eller lyden til et større tegn, men rollen avhenger av tegnet. I vanlige Tangut-tekster leser man hele tegn, ikke enkeltstående komponenter.

Tangut-skriften ble bevisst skapt i 1036 for å skrive Tangut-språket i staten Vest-Xia. Herskeren Li Yuanhao ga oppdraget, og embetsmannen Yeli Renrong utviklet skriften. I 1038 begynte en komité å oversette buddhistiske sutraer til Tangut. Innen midten av 1100-tallet analyserte Tegnenes hav, en Tangut-rimordbok, tegn etter komponentene deres. Skriften overlevde staten Vest-Xia; det sist daterbare Tangut-materialet er fra 1502.

Ordbøker bruker komponenter og antall streker til å indeksere og beskrive hele tegn. Derfor fungerer denne Tangut-radikalen som søkenøkkel. «564» er et katalognummer, ikke en oversettelse eller et navn fra Tangut-tiden; forskere har brukt ulike komponentsett.

Hva betyr det hvis noen sender 𘨳?

Som regel er det notasjon eller en skrifttypeprøve, ikke en lesbar melding. Hvis noen sender bare 𘨳, spør etter det fullstendige Tangut-tegnet eller kildeteksten. Komponenten alene gir deg ikke lyden eller oversettelsen av hele tegnet den er knyttet til.

Når du slår opp i en ordbok, kan 𘨳 fungere som indeksnøkkel. For å lese en historisk tekst trenger du hele tegnet i sammenhengen. En ideografisk beskrivelsessekvens (IDS) er notasjon som viser hvordan komponenter ordnes for å beskrive et tegn; to komponentglyfer ved siden av hverandre blir ikke et vanlig Tangut-ord.