Variasjonsvelger 25

Plasser den rett etter basistegnet i en dokumentert sekvens.

I motsetning til et historisk tegn begynner historien med Unicode-designet: forslag til variasjonsvelgere for plan 14 utviklet seg fra slutten av 1990-årene til begynnelsen av 2000-årene, og tilleggsområdet kom med i Unicode 4.0. Den datoen gjelder kodingen, ikke en eldre kulturell tradisjon. Det opprinnelige formålet var praktisk: å be om en glyfform i ren tekst uten å gi hver form sitt eget tegn.

I Han-skriften, den felles tradisjonen for kinesiske tegn, danner paret en ideografisk variasjonssekvens: et basistegn fulgt av denne velgeren. Data fra Ideographic Variation Database (IVD) datert 2025-07-14 viser VS25 i registrerte par fra samlinger som Adobe-Japan1, KRName, MSARG og Hanyo-Denshi. Samlingene tjener ulike miljøer, så «25» har ingen universell betydning; det registrerte paret av basistegn og samling angir glyfformen.

Hvorfor er variasjonsvelger 25 usynlig?

Den har ingen egen glyf, men endrer tegnet foran seg.

Et gyldig par kan endre basetegnets glyf. Hvis paret ikke støttes — eller ikke er en registrert ideografisk sekvens — forblir basetegnet uendret og velgeren usynlig. Apper uten støtte for variasjonssekvenser bør behandle den som fraværende ved søk, sortering og analyse.

Bruk den bare med en dokumentert sekvens. Unicode lar ikke brukere gi et vilkårlig par en egen betydning, og uregistrerte ideografiske sekvenser er ikke ment for tekstutveksling.